Solheim hyttegrend

Fiskeeldorado med lange tradisjoner

Mia Faldmo er daglig leder i Destinasjon Femund Engerdal AS. Hun ønsker store og små hjertelig velkommen til fiske i Engerdal, og det med stor begeistring for hva man har å by på i denne vakre delen av landet vårt.

– Det er et fiskeeldorado her oppe, veldig variert med utrolige valgmuligheter. Her finner du noe for alle, fra den lidenskapelige fluefiskeren til familieforeldrene som vil fiske som en del av opplevelsen i fjellet. Vi har over ni hundre fiskevann på ett fiskekort!

Naturen er for alle

Fiske i Engerdal byr på unike tilbud i storslått natur. Du kan oppleve alt fra villmarksfiske langt fra folk i Femundsmarka til tilrettelagte fiskeplasser for deg med begrensede bevegelsesmuligheter. Johnsgård turistsenter har dette som motto på sin hjemmeside:

«Naturen er for alle, uansett funksjonsnivå». Du kan fiske i tjern og elver, stille åer, strømmende stryk og store vann og få både røye, ørret, abbor, sik, harr og gjedde på kroken, for å nevne noen av artene som finnes her. Tilbudene er allsidig, og naturen byr på diversitet og stor insektrikdom som betyr mye i forhold til nettopp fiske.

Fra fiskeren til foredleren

– Vi har rike fisketradisjoner i området, fortsetter Mia. Vi rommer alt fra fiskeren til foredleren. Og vi har et innlandsfiskemottak på Elgåa. I fjor var det vi som hadde Norgesmesteren i rakfisk, Lundgubben. Dette viser spennet vi favner. Vi er gode på fisk, det skal vi ha!

Rakfisken er altså en god gammel traver i Engerdal. Hvordan konservere fisk slik at man hadde tilgang til den hele året? En måte var å kombinere salt og lave temperaturer. Lundgubben legger ned rakfisken hel og håndsalter på tradisjonelt vis. Når den er klar, selges den både hel, flådd, i skinnfrie fileter og i store spann, alt etter som etterspørselen er.

Rakfisk og kyssing – en lite anbefalt kombo

Det finnes en historie fra en av de første bygdebøkene i distriktet, av presten Axel Christian Smith. I 1784 skriver han ned følgende om delikatessen:

«Den slemmere enn dyvelsdræk stinkende rakefisk – maa jeg først melde. Mange af mine læsere torde maaske aldrig have hørt tale om denne nydelige spise. Hvo der eengang vilde forlyste sin smag med en mundfuld af denne ret, fik neppe frihet til at give damerne et kys». Du bør med andre ord tenke deg godt om før du prøver deg på rakfisken. Særlig hvis du har planer om å kysse.

Sik på pizza

Siken er en annen berømthet i området. Den har betydd mye for overlevelsesmulighetene i et område der jordbruket var marginalt. Røkt sik smaker herlig, og har du et åpent sinn, kan du for eksempel prøve det på pizza, slik Femundmat i Engerdal sentrum anbefaler.  De fisker, røyker, graver og videreforedler sik fra innsjøene i Femundsområdet. Etter en sikpizza kan du sikkert kysse også.

Briter med flue og stang

Fluefisket i Engerdal har også lange tradisjoner. Det sies at to britiske herremenn bragte det over Nordsjøen og hit på slutten av 1800-tallet, inspirert av Frederic. M. Halford, en meget velstående og innflytelsesrik sportsfisker fra Storbritannia som har blitt kalt «Det moderne fluefiskets far». Han skrev til og med flere bøker om emnet.

Notdraging og isfiske

Mia forteller også at man naturligvis kan fiske hele året i Engerdal.

– Man kan kjøre egen eller leie snøscooter til isfiske om vinteren. Vi kan også tilby informasjon om nye og gamle fangstmetoder, og guidede turer der man kan fiske på gamlemåten, med notdraging. Bli med en lokal fisker til de beste stedene.

«Opplev stillhet og ro, der fisken hopper og rypa kakler, enorme utsikter, dype urskoger med flere hundre år gamle krokete furustammer og tyrigadder», frister Femund Friluft med på sin hjemmeside, som er en av dem som tilbyr guidede turer sommer som vinter.

Foto: Vegard Paulsen – DFE

Fiskebrosjyre og nyttig info

Fiskekort selges hos de fleste turistbedrifter, kiosker, bensinstasjoner og butikker i kommunen, samt på turistkontoret i Engerdal. Du kan også kjøpe fiskekort på sms og online hos inatur.

Engerdal Fjellstyres fiskebrosjyre inneholder kart og oversikt over fiskeartene i de ulike vannene. Denne gir et godt utgangspunkt for fisketuren. Oppdaterte fiskeregler kan leses på Engerdal Fjellstyres hjemmeside, se:

https://www.engerdal-fjellstyre.no/fiske/#fiskeregler

For fluefiske, se:

https://fishspot.no/fiskeopplevelse/fluefiske-i-engerdal/

Og for generell informasjon om fiske og alle mulighetene i naturskjønne Engerdal, se:

https://femundengerdal.no/

Kompiskollegaene

Stian Øien har jobbet i Solheim hyttegrend i snart et halvt år. Han ble ansatt på en tid da de fleste andre i Norge sto i fare for det motsatte, nemlig å miste jobben sin. Stian bodde på Hamar, og jobbet hos BMW Sulland Hamar. Han er opprinnelig fra Koppang i Østerdalen, men har ferdes mye i Engerdal, og er godt kjent i området. Som ungkar er det kanskje lettere å gjøre endringer og flytte på seg. Det har ikke vært utenkelig for ham å flytte tilbake dersom anledningen bød seg, og det dukket opp mulighet for jobb. Noe det gjorde da han fikk en telefon fra Svein Ove Nordsveen, grunneieren som både eier Solheimshytta AS, Solheim hyttegrend AS og Fjellservice Engedal AS. Han ble tilbudt jobben som administrativ leder, eller det mange forbinder med kontorsjef, men som i dette tilfelle innebærer så mangt.

Kort vei fra Mac’en til grøfta

– Når du jobber hos Svein Ove gjør du alt uavhengig av hvilken stilling du har. Det er kort vei fra Mac’en til grøfta! Det visste jeg på forhånd. Hovedansvaret mitt er den daglige driften. Det innebærer blant annet alt fra å bestille varer til oppfølging av kunder med salg av tomter og oppsetting av hytter. Jeg jobbet jo med administrasjon på Hamar også, i «samme» type stilling kan du si, men på totalt forskjellige områder. Jobben her er veldig allsidig, og det er umulig å gå lei her tror jeg. Svein Ove er en uredd type. Det var kort vei for han til å kontakte meg og la meg få prøve. Stillingstitler er ikke så viktig for ham.

Ingen dag er lik gårsdagen

– Hva er du mest fornøyd med i denne jobben?

– Vi er en fin sammensveiset gjeng. Og arbeidsdagen er utrolig variert! Du sitter for eksempel der på kontoret, mens Svein Ove er oppe i fjellet og graver alene. Du er akkurat da den eneste ansatte som er tilgjengelig, han ringer deg og trenger hjelp. Da er det bare å tre på seg gummistøvler og kjøre opp i fjellet. Det er fem minutter mellom fakturering foran pc’en til du står med en lensepumpe og tømmer en vannkum.

Fast fredagslunsj i Bjønnbu, midt i Solheim Hyttegrend

Raus, generøs og fullt av tillit

Svein Ove er raus og generøs, og er full av tillit til de ansatte. Læringskurven er muligens bratt, men jeg setter pris på det. Du får utdelt dykkermaske og snorkel, så er det bare å hoppe uti. Det visste jeg da jeg begynte her. Han hjelper naturligvis til hvis du spør, det er ikke det, men man lærer jo best ved å prøve og feile. Han er en sjef som har rom for det. Det fører til utvikling. Jeg trives med variasjonen, det er utrolig lærerikt, her gjør man alt fra eiendomsmegleroppgaver til håndverk. Det kjennes bra når du får den tilliten. Bitene faller på plass etterhvert. Vi har det artig på jobb, og vet aldri hva som kan skje!

Allsidige håndverkere

Alle kjenner alle

– Hva med de andre ansatte?

– Vi er åtte stykker, i tillegg til Svein Ove. Alle er fra lokalmiljøet, og kjenner hverandre fra før. Det kan være en av fordelene på bygda. Alle kjenner alle, og man vet hva man er ute etter og hvem som kan passe inn. Det er en fantastisk gjeng. Bjørn Lillestu har vært her lengst, siden oppstarten i 2005. De sist ansatte, Joachim Østvang Skogheim og Lars Daniel Nordgård er to unge menn som begge er lokale og bosatt her, solide folk på alle måter. Begge er snekkere, men får nok andre oppgaver underveis de også.  Kent Flathagen er også med og snekrer når han ikke kjører løyper eller brøyter snø for Fjellservice. Frank Heggeriset er vår egen sveitsiske lommekniv og leatherman, fikser alt! Han ble med på laget da Fjellservice ble kjøpt opp. Ola Lund kom tilbake til bygda i høst etter fullført utdanning på Gjøvik. Han har jobbet for Svein Ove tidligere, og vet hva jobben innebærer. Vi håper han blir! Alt blir jo veldig fleksibelt på denne måten, avrunder Stian.

Håndverk læres bort

Totaltilbud til kundene

Joachim, en av de to siste ansatte i Solheimshytta, hopper sporty på et intervju selv midt i elgjakta.

– Har du lyst til å fortelle litt om deg selv og jobben din?

– Jeg startet her nå i sommer. Jeg har vokst opp i Engerdal og bodd her i snart i 25 år. Jeg har tidligere jobbet i seks og et halvt år som tømrer i et annet firma i lokalmiljøet. Men så fikk jeg tilbud om å begynne her. Der jeg jobbet før drev vi mye med å sette opp hytter. Men i denne jobben skal vi nå bygge to store hus. Og Solheim hyttegrend/ Fjellservice gjør mye forskjellig, ettersom vi tilbyr kundene alle tjenester fra A til Å. Vi graver ut tomter, setter opp hytter, og klipper torvtak, vi gjødsler og kalker, og måker snø av verandaer og tak og oppkjørsler om vinteren. Fjellservice Engerdal brøyter jo hele Engerdal Østfjell og kjører opp milevis med skiløyper.

Alltid tilgjengelig

– Vi har vedlikehold og ettersyn av hytter. Det er betryggende for kunden at vi alltid er tilgjengelige. Vi kan fyre opp hytta før eierne kommer dersom de ønsker det, eller fjerne søppel dersom noen har glemt igjen brød eller rekeskall og sier fra om det. Jeg er jo først og fremst ansatt som tømrer, men alt dette er oppgaver jeg kan få hvis jeg ønsker det eller hvis det trengs.

Kompiser både på jobb og fritid

– Hvordan er arbeidsmiljøet synes du?

– Jeg har det veldig bra, og stortrives! Det er stor variasjon i arbeidsdagen, og det synes jeg er veldig artig. Vi er åtte stykker som er gode kompiser, og vi har det fint i lag. Alle kjenner hverandre ganske godt. Vi har mye gøy sosialt, og møtes relativt ofte også på fritida. Noen av oss jakter, og tre av oss spiller fotball sammen. Vi kan samles på kveldene og se fotballkamper, og det hender vi tar oss en fest eller to, forteller en fornøyd Joachim før han vandrer videre på jakt etter skogens konge.

Kollegaer, søsken, svigerforeldre – en sammensveiset gjeng i og utenfor jobb

Eldstemann i gjengen

Bjørn Lillestu har jobbet her helt siden starten i 2005, da Svein Ove startet sitt eget firma.

– Jeg er utdannet snekker, og gjør mest snekkerjobber, men jeg jobber også med flislegging, monterer piper, murer peiser og setter opp peisovner. Alle her trår til med alt, egentlig. Og det er jeg veldig fornøyd med. Det er artigere å ha en variert arbeidsdag enn å gjøre det samme dag ut og dag inn. Det er ofte en overraskelse bak neste sving. Jeg trives godt. Har kort vei til jobb, bare noen hundre meter. Jeg har tidligere jobbet både i Trysil og i Oslo. Da går det flere timer i reisevei. Her derimot, går det lite tid bort til transport, og jeg har sånn sett mer fritid. Det er også kort vei fra morgenmøtet på kontoret, til byggeprosjektene på hyttefeltet og de forskjellige jobbene oppe i fjellet.

Eldstemann Bjørn sjekker sosiale medier i solveggen

Fra stavlaft til bindingsverk

-Hvilke endringer har du sett siden starten?

– Det har egentlig vært veldig stabilt. Men en ting som har endret seg i løpet av disse årene er byggeteknikken, som har forandret seg litt i forhold til forskriftene. Vi drev opprinnelig med mye stavlaft før, noe som innebar mer tømmer og mindre isolasjon. Nå bygger vi kun bindingsverk, som er mer miljøvennlig, med mer isolasjon for å minske energibruken. Vi har et variert sortiment med ulike typer hytter, som likevel blir bygget over samme lest, mens størrelse, utseende og vinkler varierer. Som kunde har du mye å gå på med hensyn til å få en hytte tilpasset dine egne ønsker og behov. Vi er opptatt av å ha et godt forhold til kundene våre, og ta vare på de vi bygger for.

– Hvordan er det å være eldstemann på skuta?

– Vi er en vennegjeng, kan du si, som kjenner godt til hverandre. Vi er jo bare noen få hundre til sammen i hele bygda her. Etterhvert har det kommet til noen yngre krefter på jobben men de kjenner vi også, så vi blir en kameratgjeng åssen du enn snur og vender på det. Dessuten sier alle at selv om jeg er den eldste, så er jeg den som er yngst i huet, avslutter en lattermild Bjørn.

Eventyrlige Engerdal

Vil du gå tøffe toppturer, eller bare vandre rolig på myk mose og likevel få den gode følelsen det er å være omsluttet av vår vakre og majestetiske fjellheim? Da er Engerdal og de omkringliggende områder noe for deg. I Stian Øiens verden er det «ingen over, ingen ved siden», som det heter i melkesjokoladereklamen. Engerdal er og blir hans store favoritt.

Vender alltid tilbake

– Du er ikke inhabil da, siden du bor her, og er ansatt i Solheim Hyttegrend?

– Nei, jeg er jo ikke herfra. Jeg er innflytter og kommer opprinnelig fra Østerdalen. Men ingenting kan egentlig sammenliknes med Engerdal. Du har naturligvis alle de sagnomsuste stedene i Norge, som Jotunheimen, Rondane, for ikke å snakke om den spektakulære fjellnaturen både på Vestlandet, Sunnmøre og i Nord-Norge. Du har Trolltunga og Prekestolen og Kyrkja. Men likevel… Jeg har vært mange steder i fjellet i de senere årene, men jeg vender alltid tilbake hit.

Solheim Hyttegrend sett fra Hundskampen.

Fantastisk turterreng i Engerdal

Vi har et helt fantastisk turterreng. Og det er så variert. Her finner du noe for alle. Fra de som ønsker sportslige utfordringer og er ivrige etter å nå toppene, til de som heller liker å gå rolige turer i litt mindre krevende terreng. Disse områdene er i tillegg utrolig barnevennlige. Vi har fossefall, mye fjell, men også den magiske skogen rundt tregrensa. Det er veldig frodig og fint og grønt her, og noen ganger tenker jeg at det å gå turer i dette terrenget er som å gå på et vegg-til-veggteppe, forteller Stian begeistret.

Stian går med hunden sin på vegg-til-vegg teppet.

Lettgåtte toppturer

– Vi må heller ikke glemme at vi har minst femti topper som ligger på over 1000 meter, med en helt fabelaktig utsikt. Og de aller fleste toppene er mulig å nå innenfor en radius på en halvtimes kjøring herfra før du begynner å gå. Toppene våre er kanskje ikke de tøffeste, mange er lettgåtte. Så du vil alltid finne noe som passer for akkurat deg. Alt er veldig tilgjengelig enten du er topptrent idrettsutøver, eller har en småbarnsfamilie som ikke har de lengste turene for øyet i den fasen av livet. Du kan gå milevis i fjellet uten å se det samme. Eller du kan gå noen få kilometer og ha like store fjellopplevelser.

Økende interesse

– Mange glemmer at det er en flott dal, og kjører heller bare gjennom uten å stoppe, og lar vær å ta den fem minutters avstikkeren som gjør at du kommer opp på fjellet. Du slipper å gå i kø, slik mange har gjort i år på litt mere kjente steder. Her kan du nesten få en følelse av at du er alene med all naturen.

Det har vært flere folk her enn tidligere år, og vi har hatt veldig bra besøk. Det virker som om mange har vært nysgjerrige på området, i dette året da brorparten av befolkningen valgte seg Norgesferie.

Sølen sett fra Kvitvorda.

Panoramautsikt og reinflokker

– Er det noen spesielle turer du vil anbefale?

– Topptur til Elgpiggen er en innertier. Der får du en helt storslagen panoramautsikt. Så har du Kvitvorda, der du kjører opp med bil og går en tre kilometer. Dette er områdets suverene sted for å se vakre soloppganger og solnedganger, midt i sentrum av Engerdal! Og så har vi Galtåsknappen like borti her, en tur på fire kilometer, også med en helt utrolig utsikt fra toppen. Dette er kanskje den korteste turen med den fineste utsikten.

– En annen ting som er spesielt her, er all reinen. Det finnes villrein i Sølenområdet, og samer som driver reindrift i Elgå, et av de sørligste stedene med reindrift i landet. Så sjansene er store for at du ser reinsdyr på vandring i fjellet i disse traktene.

Solnedgang fra Galtåsknappen (foto: Linda Marie Dammen).

Hele Norges villmarksmann

– Det går rykter om at hele Norges villmarksmann, Lars Monsen, har kjøpt Femunden fjellstue. Stemmer det?

– Ja, det kan jeg bekrefte. Og dette kan kanskje bidra til at flere folk vil åpne øynene for Femundsmarka og Engerdal, et flott område, avrunder Stian.

Femundløpet 2020

Jon Anders Kokkvold er daglig leder for Femundløpet. Startskuddet gikk fredag 31.januar, med 169 påmeldte deltakere og 1700 hunder. Over 750 frivillige jobbet under arrangementet som strekker seg over flere dager. Det langdistanse sledehundløpet både starter og ender i Rørøs, og kjører gjennom syv kommuner og vakre landskap i Trøndelag og Hedmark. I år var deler av traséen endret, noe som fikk hyggelige konsekvenser for grunneier og hytteselger Svein Ove Nordsveen.

Femundløpet (foto: Solheim Hyttegrend)

Alle ble invitert

– Det er første året at Femundløpet går tvers gjennom hyttegrenda her, forteller han opprømt. Vi tenkte det ville være fint å benytte anledningen til å invitere alle – både innbyggere og hytteeiere – som ønsket å få med seg dette spektakulære skuet, og la ut en melding på Facebook. Vi fyrte opp tre bålpanner og fristet med gratis hamburgere og pølser, kaffe og hjemmebakst fra bygdefolk og hyttefolk.

Trivelig dag

Vi regnet med en ti, femten besøkende kanskje, men der tok vi grundig feil. Fredag natt var det minst 75 her, og antallet holdt seg stabilt hele lørdag og søndag. Vi var utstyrt med norske flagg,  og heiaropene runget ettersom deltakerne suste forbi. Hyggelige historier ble delt, og mange ble kjent med hverandre som ikke hadde møtt hverandre før. Løpet passerer to ganger, så det var action stort sett hele tida. Enkelte som kanskje ikke var så opptatt av å komme først i mål, stoppet og fikk seg en kakebit og en kaffekopp. Utrolig trivelig!

Middag på bålpanna (foto: Solheim Hyttegrend)

Liv langs løypa og godt samarbeid

Jeg spør Jon Anders om grunnen til at deler av traséen ble endret.

– Ja, det er enkelt, men akk så utfordrende likevel. Vi ønsket å finne en løype der vi kunne møte publikum på en mer publikumsvennlig måte, istedenfor at vi farer av sted der oppe i fjellet og ingen ser snurten av oss. Vi ville gjerne skape liv langs løypa, selv om ikke alle utøverne er enige i det. Mange av dem ønsker jo bare å være for seg sjøl, sammen med bikkjene og naturen, mens vi som arrangør i utgangspunktet ønsker flere publikummere. Vi har jo en del andre hensyn å ta, som for eksempel markedsføring og sponsoravtaler.

Hundespann (foto: Bodil Berget)

Vellykket

Det var et vellykket arrangement, og mest av alt for deltakerne. Traséen mellom Drevsjø og Trysil er først og fremst vesentlig bedre for hundesålene. Den er også slakere for kjørerne og var i tillegg mindre værutsatt enn det vi hadde i fjor. Det er også en sikkerhetsmessig side i den forstand at denne delen av løypa er mer tilgjengelig for de aller yngste deltakerne som er bare 15 år, som sammen med en del uerfarne utøvere og kjørere som har spesielle behov har fordeler av en litt mindre krevende trasé.

– Var det utfordringer med å legge om traséen her?

– Nei, det var både godt planlagt og godt forberedt. Vi har hatt et flott samarbeid med alle grunneiere vi passerer. Det har vært en prosess med mange involverte for å få det på plass. Løypa må jo kjøres opp på forhånd. Ståle Sømåen har vært en primus motor, og Utmarkslaget i området der har vært veldig behjelpelig. I utgangspunktet skal vi jo bare låne naturen og levere den tilbake i samme tilstand den var før vi kom.

Hundespann (foto: Linda Marie Dammen)

 

Bjønnbu tømmerkoie

Bjønnbu ligger midt i Solheim Hyttegrend, og ble samlingspunktet for publikum i den nye traséen. Det er en historisk plass det går gjetord om. Svein Ove deler gjerne historien:

– Bjønnbu er ei lita tømmerkoie som ble satt opp her i 1954, etter at en bjørn sommeren -53 hadde tatt mye sau i området. Bønder og andre innbyggere samlet seg for å prøve å få has på bjørnen. Førti mann med lensmann Strandhagen i spissen slepte derfor våren 1954 en død hest over skaran helt fra bygda og opp til Bjønnbu for å bruke som åte for bjørnen. Det var ingen vei, det var bratt og ulendt, omtrent halvannen kilometer i luftlinje, men med en høydeforskjell på 250 meter. Og her satt dem – i 32 døgn, med vaktskifte hver fireogtjuende time, i håp om å få tatt bjørnen. Tida ble fordrevet med å fortelle mang en skrøne og enda flere røverhistorier, og alt som hendte ble nøye nedtegnet i hytteboka som du kan lese i den dag i dag. Alle som var med skrev sine skildringer i løpet av den månedslange tida da de ventet på den sagnomsuste bjørnen.  Det hører med til historien at han aldri ble tatt.

foto: Linda Marie Dammen

Logo i snøen og fantastisk atmosfære

Femundløpet suste forbi rett ved hytteveggen der, og bikkjene kute rett over der hesteåtet til bjørnen i sin tid lå. Området rundt Bjønnbu er regulert til et fritids- og aktivitetsområde, med en gapahuk og en akebakke for ungene.

– Når hundespannene kommer hit, har de allerede kjørt en femten mil. Det ønsket vi å markere og feire litt. Vi satte ut fakler og laget en svær logo i snøen med Solheim Hyttegrend og Femundløpet 2020, som vi filma med drone. De aller fleste utøverne hilser og vinker, det var stor stemning. Og vi har fått vanvittig god tilbakemelding fra de som kom. Mange hadde ikke noe forhold til hundespann eller Femundløpet fra før. Så vi skapte interesse, og mange fikk øynene opp for noe de ikke visste så mye om fra før. Alle var med og skapte en fantastisk atmosfære! Jeg har allerede fått mange spørsmål om løypa skal gå her til neste år. Det er et innstendig ønske både fra innbyggere og hyttefolk at dette må bli en tradisjon, avrunder Svein Ove.

Om det går i oppfyllelse gjenstår å se. Men ifølge Jon Anders var det mange fordeler med denne delen av løypeskiftet. Og løpet hadde nesten to millioner seere som fulgte det tett på sosiale medier og web.

– Så jeg regner med at det blir bra med hyttesalg framover, sier Jon Anders i andre enden. Jeg kan nærmest høre det luret smilet han har i det vi avslutter samtalen.

De minste koser seg i akebakken (foto: Linda Marie Dammen)

Kort vei til naturparadiset

Svein Ove Nordsveen er eier og daglig leder av Solheim Hyttegrend i de naturskjønne Femund-Engerdalstraktene. I tillegg er han grunneier, noe som gir ham en stor fordel når han skal selge tomter og hytter.

– Jeg har holdt på med dette i snart femogtyve år nå. Det at jeg også er grunneier, gjør det ekstra trygt for kundene. Jeg bor her selv, er kjent i området. Kundene kan spørre om alt, og få svar på det meste. Fra hvor du finner de beste skiløypene til hvor du fanger den feiteste fisken. Vi har over ni hundre fiskevann på ett fiskekort.

Moltemyrer fri for bjørn

– Men moltemyrene er vel en godt bevart hemmelighet? Det er jo aldri så mye bjørn rundt myrene som i august har jeg hørt?

Å nei da, vi forteller deg gjerne hvor du finner moltene også. Jeg liker nemlig ikke de bærene. Her oppe har vi bare bjørn når vi ikke har molter! Det er verdt å huske på at vi lever av fornøyde kunder. Vi har en veldig tett oppfølging og nærhet til kundene. Vi skreddersyr opplegg ut fra de behovene kunden måtte ha. Og vi bistår med alt gjennom én kontaktperson hele veien, fra A til Å. 95 % av kjøperne ønsker at vi tar hånd om alt, slik at de slipper å forholde seg til så mye. Det gjør at prosessen er smidig. Jeg ordner alt fra grunnmur og helt opp til pipa: utgraving, rørlegger og elektriker. Hvis en kunde ønsker å gjøre arbeid selv, åpner vi naturligvis for det også.

«Er vi snart framme?»

– Hva bør man tenke på da, dersom man skal kjøpe tomt eller hytte av deg? Hvilke råd og tips vil du gi en fersk hyttekjøper?

– Behovene er jo veldig individuelle. Først må man kartlegge det. Mange er for eksempel opptatt av avstander, hvor lang tid det tar å komme seg på hytta fra hjemstedet sitt. Hvor mange har ikke hørt omkvedet «Er vi snart framme nå?» Jeg oppgir gjerne avstand i tid, og ikke i mil. Vi ligger for eksempel innafor tre timer med bil fra Oslo, på fin vei uten særlig kø. Du har E6, og deretter Trysilveien, med trafikk som glir mye lettere enn for eksempel hvis du skal til Sjusjøen eller Lillehammer.

Fleksible tomter til gode priser

– Så har du dette med pris. Vi ligger jo langt lavere i pris enn mange andre hyttefelt. I tillegg bør en hyttekjøper sette seg inn i hvor mange bygninger det er lov til å føre opp på den eventuelle tomta de kjøper. Vi operer i snitt med tre bygninger på store, romslige tomter. Mange tenker at det har de ikke bruk for. Garasje for eksempel. Kan det være nødvendig tenker mange. Men senere erfarer de at det kunne jammen vært lurt likevel.  Både for å ha et sted å sette bilen under tak, og i tillegg ha litt lagringsplass/bodplass. Dette gjelder for omtrent 70 % av kjøperne våre!

Kartlegging

– Jeg oppfordrer kundene til å tenke nøye gjennom dette på forhånd. Hva slags hytte vil du ha? Min erfaring er at mange er opptatt av å bygge hytte for alle andre enn seg selv. De vil ha plass til venner og familie, og mange ender opp med å tenke litt for stort. De vil bygge større enn behovet er.  Jeg gir ofte det rådet at de bør tenke på seg selv først. Kanskje føre opp en hytte i moderat størrelse, og senere sette opp et anneks. Det har flere fordeler. Det ene er den økonomiske, at ikke alt behøver å bygges på en gang. En annen åpenbar fordel er å ha to adskilte boenheter. Det er jo ikke alltid at alle ønsker å være under samme tak…

Beste kvalitet og full kontroll

Desto mer man har tenkt ut på forhånd, jo lettere er det å finne de beste løsningene. Jeg anbefaler ofte kjøperne at vi tar hele prosessen, med det nettverket og de kontaktene jeg har. En annen ting kunder er opptatt av, er kvaliteten på hyttene og arbeidet vi leverer. Det kan jeg garantere. Jeg bor her, som sagt, og treffer alle hytteeiere, i skiløypa, på butikken, i hyttefeltet. Jeg har ikke råd til å levere noe dårligere enn aller beste kvalitet.

Vi tar også fullt ansvar for hyttene hvis en kunde er bortreist andre steder over lengre tid. Vi er jo oppe i hyttefeltet daglig og snekrer året rundt. Så vi følger med. Og vi har bom inn og full kontroll, noe som gir ekstra trygghet for hytteeierne. I tillegg brøyter vi helt fram til døra di.

Det er kort vei til alpinanlegg som Idrefjell i Sverige og Trysilfjellet, som har Europas største alpinanlegg. Dit tar det 45 minutter å kjøre. I tillegg har vi en liten alpinbakke kun et drøyt kvarters kjøring fra hyttefeltet. For øvrig har vi fantastiske skiløyper, og mer utsikt og fjell enn mange andre områder. Også er det bare halvannen times kjøring til Røros, dit folk valfarter fra hele verden.

Ville kjøpe tomt og hytte usett

– Hva er ditt mest minnerike hyttesalg gjennom tidene?

-Ja det må være den gangen for en del år tilbake da jeg ble ringt opp midt i romjula av en kunde som skulle kjøpe tomt. Ja, bare kom på visning, sa jeg. Men denne kunden hadde ikke tid til å komme på noen visning. Jeg framholdt at det vel ikke gikk an å kjøpe hytte og tomt usett? Nei det var bare å ta ut den fineste tomta og sende faktura, sa de, det kunne da ikke være så nøye! De kjente nemlig to verdensmestere i orientering, Åge og Ingrid Hadler, (som er henholdsvis trippel og dobbel  verdensmester), som hadde kjøpt hytte av meg. Og de har tross alt vært rundt i hele verden og orientert seg, så det er ikke så nøye med den visningen, sa kunden. Tomt og hytte ble kjøpt, og kunden er og blir svært fornøyd!

Nytt løypekart i Engerdal Østfjell

– Det er selvsagt viktig at kart og terreng stemmer overens. I fjor lagde vi en ny sløyfe på åtte kilometer her i Engerdal Østfjell, og derfor har vi nå fått utarbeidet et helt nytt og oppdatert løypekart, sier assisterende dugnadsleder Bjørn Kristiansen.

Løypenettet og turstiene i Engerdal Østfjell får velfortjent skryt, men som Bjørn Kristiansen sier, så gjør ikke dette seg selv.

– Vi legger ned et sted mellom 500 og 600 arbeidstimer hvert år for å utbedre og vedlikeholde løypenettet som nå totalt har passert 80 kilometer.

Turglad familie

Det var den praktfulle utsikten og de flotte turmulighetene som trakk den ski- og turglade familien Kristiansen til Engerdal Østfjell for 12 år siden.

– Dette er kjent som et veldig snøsikkert område. Som regel er det flotte skiforhold fra før jul til langt utpå vårparten. Men da vi kjøpte hytte her i 2008 var ikke løypenettet all verden. Det var åpenbart behov for både nye løyper, utbedring og vedlikehold, forteller Bjørn Kristiansen.

Dugnadsvilje

Det skorter ikke på innsatsvilje blant hytteeierne i Engerdal Østfjell. Hver høst er det en felles dugnad i området, og ifølge Kristiansen er det slett ingen mangel på folk.

– I tillegg til at vi jobber for felles interesser, er jo dette også en sosial begivenhet. Vi er minst 40, 50 som er med på denne hoveddugnaden hvert eneste år.

Men selv om dugnadsviljen er stor, kreves det både planlegging, organisering og ledelse. Derfor har hytteeierne etablert en egen dugnadskomite som Bjørn Kristiansen ledet fra starten frem til i fjor.

– Vi er seks faste medlemmer, som pleier å ha et planleggingsmøte en eller annen gang i romjula. I tillegg er det fem, seks andre ressurspersoner som stiller opp på en rekke mindre dugnader når det er behov for det, sier Kristiansen. De siste årene har også hytteutbyggerne på Solheim og Hovdenfeltet bidratt med tungt utstyr som har vært til uvurderlig hjelp i arbeidet.

Barkebillygjengen fra h. Arnt Otnes, Odd Ingar Heggeriset, Øystein Malme, Håkon Svehagen og Bjørn Kristiansen.

Kontinuerlig prosess

Arbeidet med et kart over skiløyper og sykkelstier i området tok til for alvor for fem, seks år siden. Da bevilget fylkeskommunen tilstrekkelig midler til at arbeidet kunne gjennomføres. Etter hvert ble det ryddet nye løyper og stier, satt opp skilt og bygget fem gapahuker pluss en til som er under arbeide og to åpne rasteplasser.

– Etter hvert har vi fått et oppegående løypenett. Men dette er en kontinuerlig prosess. Med det klimaet vi har nå, vokser det jo grassalt, så vi må hele tiden sørge for å vedlikeholde det vi har klart å bygge opp, understreker Kristiansen.

– Alle hytteierne i Østfjellet betaler en stipulert løypeavgift på 1200 kroner pr. år som gir et driftsbudsjett på løyper på omtrent 450000 koner. Dette gjør oss i stand til å ha en moderne løypemaskin i drift tre til ire dager i uken ved behov.

Klikk her for å laste ned det nye løype- og sykkelstikartet

Orienteringslegendene Ingrid og Åge Hadler

Orienteringslegendene Ingrid og Åge Hadler holder gamle ferdigheter vedlike i Engerdal Østfjell. De har hatt hytte i Solheim Hyttegrend i 13 år, og dit drar de så snart forholdene og kalenderen tilsier det.

– De siste årene har det blitt mest om høsten og vinteren. Vi liker å jakte, og vi er veldig glade i å gå på ski. Nå som vi er blitt pensjonister kan vi dra opp til hytta i Engerdalen når det passer oss, og bli akkurat så lenge vi vil, forteller det sympatiske ekteparet.

Dominerte orienteringssporten

Alle som fikk med seg Sportsrevyen på 60- og 70-tallet kjenner navnet Hadler. Den gang orientering var fast innslag i sportssendingene, var både Ingrid og Åge stadig å finne øverst på resultatlistene.

Ekteparet, som giftet seg i 1968, dominerte orienteringssporten i en tiårsperiode fra midten av 60-tallet. Hun kronet karrieren med individuelt VM-gull i 1970, mens Åge ble sportens første verdensmester i 1966 og gjentok bedriften i 1972. I tillegg har de en drøss av medaljer i alle valører fra stafetter og andre mesterskap. I 1970 utga de boken «På tvers av stiene: med giftering, kart og kompass».

Bilde fra Norgesmesterskapet i 1967. Her vant både Åge og Ingrid, og fikk hver sin kongepokal. Samme dag forlovet de seg. (foto: privat)

De to legendene kan ikke på stående fot si når de egentlig la opp som orienteringsløpere.

– Det var vel ikke før barna begynte å komme, humrer Ingrid, og anslår 1974 som et mulig årstall.

Men kartet og kompasset er i alle fall ikke lagt på hylla. Tvert imot.

Elektronikken kan svikte når du trenger den som mest. Det kan rett og slett være farlig. Det gjør ikke kart og kompass. Å kunne lese et kart og bruke et kompass gir en fantastisk frihetsfølelse uansett om du er på fjellet eller i skogen.

Kjøpte hyttetomt omtrent usett

Her i Engerdal får du godt med snø og fantastiske skiløyper (foto: privat)

 

Ingrid og Åge Hadler var blant de aller første som skaffet seg hytte i Solheim Hyttegrend.

– Det var litt tilfeldig, egentlig. Vi hadde vært mye på jakt i området i mange år. Andre turer, også, og på begge sider av grensen. Det er et praktfullt naturområde, og vi liker oss veldig godt, begge to. Dessuten er det flott jaktterreng. Etter hvert begynte vi å tenke på at vi kanskje skulle kjøpe en hytte i området. Så kom vi over en annonse for Solheim Hyttegrend på nettet, og tok kontakt med daglig leder Svein Ove. Det virket veldig lovende, og vi avtalte visning en gang i januar 2006. Akkurat da var det snøstorm og sent på kvelden, så selv om Svein Ove la ut om all den praktfulle utsikten mot Kvitvola, så kunne vi knapt se meteren foran oss. Du kan si at vi kjøpte tomta omtrent usett, ler Ingrid.

Det er et praktfullt naturområde, og vi liker oss veldig godt, begge to. Dessuten er det flott jaktterreng.

Godt med luft

De hadde hele den rikholdige katalogen til Solheimshytta å velge fra, og Ingrid og Åge Hadler er imponerte over hvor imøtekommende og fleksibel hytteprodusenten var med tanke på romfordeling og tilpasning av hytta. I vinterferien 2007 ble den innviet.

– Vi er veldig godt fornøyde med hytta. Det er solid kvalitet, og ekstra morsomt at den faktisk ble produsert nede i bygda her. Det er flinke folk som vet hva de driver med, mener Ingrid, og ektemannen er enig.

– Alle hyttene til Solheimshytta er flotte. Og vi liker også godt at hyttene er forskjellige. Du får ikke den trange, uniforme følelsen du fort kan få i moderne hytteområder der hyttene ser helt like ut og ligger tett inntil hverandre. Her har vi nesten to mål tomt, og det er godt med luft mellom hyttene. Det har mye å si for naturopplevelsen, sier Åge.

– Dessuten er det en fantastisk fin hytteforening her i Østfjellet. De sørger for å holde løypenettet i orden, og du kan se på nettet hvor preppemaskinen har vært og hvordan føreforholdene er. De gjør også en flott jobb med turstiene i området, og holder orden på gapahuker og bålpanner.

Bilde fra Gapahuken i Molliskaret. (foto: privat)

Villmarksopplevelsen

Om sommeren konkurrerer hytta i Solheim Hyttegrend med sommerstedet i sørlandsparadiset Sandøya, og vinterstid har den skiglade familien Vestmarka omtrent rett utenfor inngangsdøra hjemme på Tanum. Men de siste vintrene har vært temmelig snøfattige i hovedstadsområdet, og da søker Ingrid og Åge til fjells.

– Det beste med hyttegrenda her er roen og stillheten. Villmarksopplevelsen. Når vi kommer opp hit er det som vi eier hele fjellet. Her kan vi gå mange timer uten å se et eneste menneske, sier Ingrid, som for øvrig var i Norges-toppen i langrenn på midten av 60-tallet.

Daværende frøken Thoresen vant norgesmesterskapet for juniorer både i 1964 og -65, og hadde det ikke vært for en overtrening, så hadde hun vært selvskreven på det etter hvert så berømte VM-laget fra Oslo i 1966.  

– Det beste med hyttegrenda her er roen og stillheten. Villmarksopplevelsen. Når vi kommer opp hit er det som vi eier hele fjellet.

Vant kampen mot vindmøllene

Det er ingen store alpinanlegg i Engerdal Østfjell, og det er langt til puber og restauranter. Det setter Ingrid og Åge Hadler pris på.  De er også sjeleglade for at de fremdeles har det praktfulle utsynet fra hytta, og slipper å se noe til de ruvende vindmøllene som det var snakk om en stund. Spesielt Åge engasjerte seg sterkt i kampen mot den planlagte vindmølleparken i fjellheimen, som skapte så stor uro blant hytteeiere og friluftsfolket. – Det så jammen mørkt ut en stund, men heldigvis vant vi fram.

Hytte med praktfullt utsyn. (foto: privat)

 

Hytteparadiset for jakt- og friluftsinteresserte

Er du jaktinteressert eller drømmer om stillhet, frihet, variert og spektakulært turterreng og fantastisk utsikt fra hytta? – Da er Solheim Hyttegrend i Engerdal det rette stedet for deg, sier daglig leder Svein Ove Nordsveen i Solheim Hyttegrend. – Her har vi nå flere attraktive hyttetomter for salg.

Les mer