Solheim hyttegrend

Orienteringslegendene Ingrid og Åge Hadler

Orienteringslegendene Ingrid og Åge Hadler holder gamle ferdigheter vedlike i Engerdal Østfjell. De har hatt hytte i Solheim Hyttegrend i 13 år, og dit drar de så snart forholdene og kalenderen tilsier det.

– De siste årene har det blitt mest om høsten og vinteren. Vi liker å jakte, og vi er veldig glade i å gå på ski. Nå som vi er blitt pensjonister kan vi dra opp til hytta i Engerdalen når det passer oss, og bli akkurat så lenge vi vil, forteller det sympatiske ekteparet.

Dominerte orienteringssporten

Alle som fikk med seg Sportsrevyen på 60- og 70-tallet kjenner navnet Hadler. Den gang orientering var fast innslag i sportssendingene, var både Ingrid og Åge stadig å finne øverst på resultatlistene.

Ekteparet, som giftet seg i 1968, dominerte orienteringssporten i en tiårsperiode fra midten av 60-tallet. Hun kronet karrieren med individuelt VM-gull i 1970, mens Åge ble sportens første verdensmester i 1966 og gjentok bedriften i 1972. I tillegg har de en drøss av medaljer i alle valører fra stafetter og andre mesterskap. I 1970 utga de boken «På tvers av stiene: med giftering, kart og kompass».

Bilde fra Norgesmesterskapet i 1967. Her vant både Åge og Ingrid, og fikk hver sin kongepokal. Samme dag forlovet de seg. (foto: privat)

De to legendene kan ikke på stående fot si når de egentlig la opp som orienteringsløpere.

– Det var vel ikke før barna begynte å komme, humrer Ingrid, og anslår 1974 som et mulig årstall.

Men kartet og kompasset er i alle fall ikke lagt på hylla. Tvert imot.

Elektronikken kan svikte når du trenger den som mest. Det kan rett og slett være farlig. Det gjør ikke kart og kompass. Å kunne lese et kart og bruke et kompass gir en fantastisk frihetsfølelse uansett om du er på fjellet eller i skogen.

Kjøpte hyttetomt omtrent usett

Her i Engerdal får du godt med snø og fantastiske skiløyper (foto: privat)

 

Ingrid og Åge Hadler var blant de aller første som skaffet seg hytte i Solheim Hyttegrend.

– Det var litt tilfeldig, egentlig. Vi hadde vært mye på jakt i området i mange år. Andre turer, også, og på begge sider av grensen. Det er et praktfullt naturområde, og vi liker oss veldig godt, begge to. Dessuten er det flott jaktterreng. Etter hvert begynte vi å tenke på at vi kanskje skulle kjøpe en hytte i området. Så kom vi over en annonse for Solheim Hyttegrend på nettet, og tok kontakt med daglig leder Svein Ove. Det virket veldig lovende, og vi avtalte visning en gang i januar 2006. Akkurat da var det snøstorm og sent på kvelden, så selv om Svein Ove la ut om all den praktfulle utsikten mot Kvitvola, så kunne vi knapt se meteren foran oss. Du kan si at vi kjøpte tomta omtrent usett, ler Ingrid.

Det er et praktfullt naturområde, og vi liker oss veldig godt, begge to. Dessuten er det flott jaktterreng.

Godt med luft

De hadde hele den rikholdige katalogen til Solheimshytta å velge fra, og Ingrid og Åge Hadler er imponerte over hvor imøtekommende og fleksibel hytteprodusenten var med tanke på romfordeling og tilpasning av hytta. I vinterferien 2007 ble den innviet.

– Vi er veldig godt fornøyde med hytta. Det er solid kvalitet, og ekstra morsomt at den faktisk ble produsert nede i bygda her. Det er flinke folk som vet hva de driver med, mener Ingrid, og ektemannen er enig.

– Alle hyttene til Solheimshytta er flotte. Og vi liker også godt at hyttene er forskjellige. Du får ikke den trange, uniforme følelsen du fort kan få i moderne hytteområder der hyttene ser helt like ut og ligger tett inntil hverandre. Her har vi nesten to mål tomt, og det er godt med luft mellom hyttene. Det har mye å si for naturopplevelsen, sier Åge.

– Dessuten er det en fantastisk fin hytteforening her i Østfjellet. De sørger for å holde løypenettet i orden, og du kan se på nettet hvor preppemaskinen har vært og hvordan føreforholdene er. De gjør også en flott jobb med turstiene i området, og holder orden på gapahuker og bålpanner.

Bilde fra Gapahuken i Molliskaret. (foto: privat)

Villmarksopplevelsen

Om sommeren konkurrerer hytta i Solheim Hyttegrend med sommerstedet i sørlandsparadiset Sandøya, og vinterstid har den skiglade familien Vestmarka omtrent rett utenfor inngangsdøra hjemme på Tanum. Men de siste vintrene har vært temmelig snøfattige i hovedstadsområdet, og da søker Ingrid og Åge til fjells.

– Det beste med hyttegrenda her er roen og stillheten. Villmarksopplevelsen. Når vi kommer opp hit er det som vi eier hele fjellet. Her kan vi gå mange timer uten å se et eneste menneske, sier Ingrid, som for øvrig var i Norges-toppen i langrenn på midten av 60-tallet.

Daværende frøken Thoresen vant norgesmesterskapet for juniorer både i 1964 og -65, og hadde det ikke vært for en overtrening, så hadde hun vært selvskreven på det etter hvert så berømte VM-laget fra Oslo i 1966.  

– Det beste med hyttegrenda her er roen og stillheten. Villmarksopplevelsen. Når vi kommer opp hit er det som vi eier hele fjellet.

Vant kampen mot vindmøllene

Det er ingen store alpinanlegg i Engerdal Østfjell, og det er langt til puber og restauranter. Det setter Ingrid og Åge Hadler pris på.  De er også sjeleglade for at de fremdeles har det praktfulle utsynet fra hytta, og slipper å se noe til de ruvende vindmøllene som det var snakk om en stund. Spesielt Åge engasjerte seg sterkt i kampen mot den planlagte vindmølleparken i fjellheimen, som skapte så stor uro blant hytteeiere og friluftsfolket. – Det så jammen mørkt ut en stund, men heldigvis vant vi fram.

Hytte med praktfullt utsyn. (foto: privat)