Solheim hyttegrend

Femundløpet 2020

Jon Anders Kokkvold er daglig leder for Femundløpet. Startskuddet gikk fredag 31.januar, med 169 påmeldte deltakere og 1700 hunder. Over 750 frivillige jobbet under arrangementet som strekker seg over flere dager. Det langdistanse sledehundløpet både starter og ender i Rørøs, og kjører gjennom syv kommuner og vakre landskap i Trøndelag og Hedmark. I år var deler av traséen endret, noe som fikk hyggelige konsekvenser for grunneier og hytteselger Svein Ove Nordsveen.

Femundløpet (foto: Solheim Hyttegrend)

Alle ble invitert

– Det er første året at Femundløpet går tvers gjennom hyttegrenda her, forteller han opprømt. Vi tenkte det ville være fint å benytte anledningen til å invitere alle – både innbyggere og hytteeiere – som ønsket å få med seg dette spektakulære skuet, og la ut en melding på Facebook. Vi fyrte opp tre bålpanner og fristet med gratis hamburgere og pølser, kaffe og hjemmebakst fra bygdefolk og hyttefolk.

Trivelig dag

Vi regnet med en ti, femten besøkende kanskje, men der tok vi grundig feil. Fredag natt var det minst 75 her, og antallet holdt seg stabilt hele lørdag og søndag. Vi var utstyrt med norske flagg,  og heiaropene runget ettersom deltakerne suste forbi. Hyggelige historier ble delt, og mange ble kjent med hverandre som ikke hadde møtt hverandre før. Løpet passerer to ganger, så det var action stort sett hele tida. Enkelte som kanskje ikke var så opptatt av å komme først i mål, stoppet og fikk seg en kakebit og en kaffekopp. Utrolig trivelig!

Middag på bålpanna (foto: Solheim Hyttegrend)

Liv langs løypa og godt samarbeid

Jeg spør Jon Anders om grunnen til at deler av traséen ble endret.

– Ja, det er enkelt, men akk så utfordrende likevel. Vi ønsket å finne en løype der vi kunne møte publikum på en mer publikumsvennlig måte, istedenfor at vi farer av sted der oppe i fjellet og ingen ser snurten av oss. Vi ville gjerne skape liv langs løypa, selv om ikke alle utøverne er enige i det. Mange av dem ønsker jo bare å være for seg sjøl, sammen med bikkjene og naturen, mens vi som arrangør i utgangspunktet ønsker flere publikummere. Vi har jo en del andre hensyn å ta, som for eksempel markedsføring og sponsoravtaler.

Hundespann (foto: Bodil Berget)

Vellykket

Det var et vellykket arrangement, og mest av alt for deltakerne. Traséen mellom Drevsjø og Trysil er først og fremst vesentlig bedre for hundesålene. Den er også slakere for kjørerne og var i tillegg mindre værutsatt enn det vi hadde i fjor. Det er også en sikkerhetsmessig side i den forstand at denne delen av løypa er mer tilgjengelig for de aller yngste deltakerne som er bare 15 år, som sammen med en del uerfarne utøvere og kjørere som har spesielle behov har fordeler av en litt mindre krevende trasé.

– Var det utfordringer med å legge om traséen her?

– Nei, det var både godt planlagt og godt forberedt. Vi har hatt et flott samarbeid med alle grunneiere vi passerer. Det har vært en prosess med mange involverte for å få det på plass. Løypa må jo kjøres opp på forhånd. Ståle Sømåen har vært en primus motor, og Utmarkslaget i området der har vært veldig behjelpelig. I utgangspunktet skal vi jo bare låne naturen og levere den tilbake i samme tilstand den var før vi kom.

Hundespann (foto: Linda Marie Dammen)

 

Bjønnbu tømmerkoie

Bjønnbu ligger midt i Solheim Hyttegrend, og ble samlingspunktet for publikum i den nye traséen. Det er en historisk plass det går gjetord om. Svein Ove deler gjerne historien:

– Bjønnbu er ei lita tømmerkoie som ble satt opp her i 1954, etter at en bjørn sommeren -53 hadde tatt mye sau i området. Bønder og andre innbyggere samlet seg for å prøve å få has på bjørnen. Førti mann med lensmann Strandhagen i spissen slepte derfor våren 1954 en død hest over skaran helt fra bygda og opp til Bjønnbu for å bruke som åte for bjørnen. Det var ingen vei, det var bratt og ulendt, omtrent halvannen kilometer i luftlinje, men med en høydeforskjell på 250 meter. Og her satt dem – i 32 døgn, med vaktskifte hver fireogtjuende time, i håp om å få tatt bjørnen. Tida ble fordrevet med å fortelle mang en skrøne og enda flere røverhistorier, og alt som hendte ble nøye nedtegnet i hytteboka som du kan lese i den dag i dag. Alle som var med skrev sine skildringer i løpet av den månedslange tida da de ventet på den sagnomsuste bjørnen.  Det hører med til historien at han aldri ble tatt.

foto: Linda Marie Dammen

Logo i snøen og fantastisk atmosfære

Femundløpet suste forbi rett ved hytteveggen der, og bikkjene kute rett over der hesteåtet til bjørnen i sin tid lå. Området rundt Bjønnbu er regulert til et fritids- og aktivitetsområde, med en gapahuk og en akebakke for ungene.

– Når hundespannene kommer hit, har de allerede kjørt en femten mil. Det ønsket vi å markere og feire litt. Vi satte ut fakler og laget en svær logo i snøen med Solheim Hyttegrend og Femundløpet 2020, som vi filma med drone. De aller fleste utøverne hilser og vinker, det var stor stemning. Og vi har fått vanvittig god tilbakemelding fra de som kom. Mange hadde ikke noe forhold til hundespann eller Femundløpet fra før. Så vi skapte interesse, og mange fikk øynene opp for noe de ikke visste så mye om fra før. Alle var med og skapte en fantastisk atmosfære! Jeg har allerede fått mange spørsmål om løypa skal gå her til neste år. Det er et innstendig ønske både fra innbyggere og hyttefolk at dette må bli en tradisjon, avrunder Svein Ove.

Om det går i oppfyllelse gjenstår å se. Men ifølge Jon Anders var det mange fordeler med denne delen av løypeskiftet. Og løpet hadde nesten to millioner seere som fulgte det tett på sosiale medier og web.

– Så jeg regner med at det blir bra med hyttesalg framover, sier Jon Anders i andre enden. Jeg kan nærmest høre det luret smilet han har i det vi avslutter samtalen.

De minste koser seg i akebakken (foto: Linda Marie Dammen)